Den reaktive fellen

Bare forrige uke snakket jeg med en av mine mangeårige kontakter som jobber i en region som nå står overfor økt risiko og nye trusler på grunn av geopolitiske konflikter. 

«Nå ser alle farene ved å ha en «la oss bare vente og se»-tilnærming til beredskap,» sa han til meg. «Heldigvis har vi fått orden på sakene våre før det er for sent.» Han tok en pause. «Men noen har ikke vært så heldige.» 

Etter hvert som vi snakket mer, lærte jeg hvordan politisk ustabilitet kan forverre eksisterende risikoer for arbeidsstyrkens sikkerhet, forsyningskjeder, infrastruktur, miljøet og cybersikkerhet. Når en hendelse inntreffer, kan situasjonen raskt eskalere, ofte uventet: noe som resulterer i polykriser. 

Og det fikk meg til å tenke på hvordan en reaktiv tilnærming til beredskap er en felle – uansett kontekst. Altfor ofte ser jeg organisasjoner som opererer under en «det skjer ikke med oss»-mentalitet før det skjer. De venter på et direkte treff, en nestenulykke eller et mandat fra forsikringsleverandøren sin før de investerer i verktøyene og opplæringen de har trengt hele tiden. 

Men da er det for sent. Når du er midt i en krise, er det siste du ønsker å gjøre å finne ut hva slags responsplan du skal bruke for første gang.

Handle nå: Bygg proaktiv motstandskraft

Ekte beredskap handler om å bygge en kultur av beredskap for å håndtere en kritisk hendelse i det øyeblikket den inntreffer. Det er en grunnleggende forretningsstrategi som beskytter dine ansatte, din drift og din bunnlinje. 

En proaktiv tilnærming krever endring. Og den endringen begynner med nye samtaler, bedre samvirke og streng praksis – slik at beredskap blir en selvfølge.

Arbeider med RAYVN s kunder, har jeg lært at organisasjoner som håndterer uventede hendelser og forverrer kriser på en vellykket måte, gjør tre ting bra. Og jeg vil gjerne dele disse innsiktene med dere: 

• Øv med mening: Kjør øvelser og simuleringer som bygger tillit og kjennskap til planene dine for å redusere responstid og kostbare feil når en reell hendelse inntreffer.
• Sentraliser kommunikasjonen: Sørg for at du umiddelbart kan komme i kontakt med de riktige personene når en hendelse inntreffer: spar verdifull tid og unngå miskommunikasjon for å levere en effektiv respons i sanntid.
• Logg og lær: Dokumenter automatisk alle handlinger for analyse etter hendelser, slik at du kan lære og forbedre deg kontinuerlig – dette styrker motstandskraften din over tid.

Ved å ta i bruk disse praksisene kan enhver organisasjon dyrke en beredskapskultur. Og det er banebrytende: du venter ikke på vekkerklokken fordi du allerede er våken og klar.

Her er mitt råd. Ikke vent til en hendelse tvinger deg til å håndtere det. En krise – enten det er en geopolitisk hendelse, en brann på et lager, en alvorlig ulykke eller et sammenbrudd i forsyningskjeden – bør ikke være den primære motivasjonen for å få orden på ting. 

Tiden for å forberede seg er nå, når du har rom til å være gjennomtenkt, strategisk og grundig. Bygg opp motstandskraften din i dag, slik at du kan møte morgendagen med selvtillit når det gjelder.