Enkelt sagt, ingen endring uten risiko. Nedenfor fremhever vi fem viktige drivere for transformasjon i maritim skipsfartssektor, samt de medfølgende risikoene og utfordringene:

Neste generasjons smarte skip tilbyr økt effektivitet og teknologi for å forbedre tilkobling, beslutningstaking og sikkerhet. Bureau Veritas, en leder innen maritim inspeksjon, testing og sertifisering, definerer smarte skip som å involvere digitalisering av

• skipets systemer
• skipets prosesser og operasjoner om bord
• skipets styrings- og driftsprosesser fra land

Tekniske funksjoner ved smarte skip kan inkludere tingenes internett (IoT), kunstig intelligens (KI), maskinlæring, sensornettverk, prediktiv analyse, varslingssystemer og mer.

Forbedret koordinering mellom skip og land er kjernen i denne transformasjonen av fartøyet. På tvers av sektoren, samvirke Blant befraktere, skipseiere og -forvaltere, verft, teknologileverandører og klassifiseringsselskaper er det behov for å drive denne overgangen. IMO-resolusjon MSC.428 (98) for cyberrisikostyring og DNVs smarte fartøyklassenotasjon, blant annet, er utformet for å redusere risikoer og håndtere trusler som følge av den økende avhengigheten av teknologi.

Digitalisering gir muligheter for forbedret effektivitet og lønnsomhet. Sikker driftsteknologi (OT) bidrar til å administrere, overvåke, kontrollere og automatisere fysiske eiendeler, som sensorer, brytere, sikkerhets- og navigasjonssystemer og fartøy. Digitalisering gjør imidlertid også fartøy sårbare for cybertrusler, så skipseiere og ledere må prioritere sikkerhet. IT-brudd, ransomware-krav, phishing-angrep, hacking og svindel er fortsatt en vedvarende risikobekymring.

Cybertrusler utgjør betydelige utfordringer for maritime operasjoner i hele sektoren. I følge DNVs rapport Maritime Cyber Priority 2023 krever en cybersikker forsyningskjede tiltak for å revidere leverandørenes cybersikkerhetskrav under anskaffelse, installasjon og drift av utstyr, systemer og programvare.

Regelverk, veiledning og beste praksis bidrar til å redusere cyberrisikoer, inkludert: IMOs resolusjoner for cybersikkerhet (MSC.428(98)) og retningslinjene for maritim cyberrisikostyring (MSC-FAL.1/Circ.3); International Association of Classification Societies' (IACS) enhetlige krav (UR) om cybersikkerhet fra 2024 rettet mot nybygde fartøy og offshoreinstallasjoner; og EU-direktivet om nettverks- og informasjonssystemer (NIS2) fra 2024 styrker cybersikkerheten i regionen.

Farer til sjøs har lenge vært utfordringer for maritim helse og sikkerhet i form av branner, ulykker, utstyrsfeil, hendelser som følge av transport av farlig gods, drukning og smittsomme sykdommer, blant annet. I dag er det i tillegg til strenge helse- og sikkerhetsøvelser, revisjoner og samsvarspraksis, opplæring samt pålitelig sanntidskommunikasjon på tvers av beredskapsnettverket avgjørende for å beskytte mannskapets sikkerhet om bord på et fartøy og havnearbeidere.

For Verdens maritime dag i 2024 vitner temaet «Navigering i fremtiden: sikkerhet først!» om den fornyede viktigheten av helse og sikkerhet for å skape en mer bærekraftig fremtid. Å beskytte havmiljøet samtidig som man omfavner det raske tempoet i teknologiske endringer og innovasjon, byr på betydelige muligheter og risikoer. Bærekraft, digitalisering og dekarbonisering spiller alle en rolle i denne mer helhetlige tilnærmingen til risiko, beredskap, håndtering av kritiske hendelser og robusthet.

Situasjonsbevissthet (SA) er en integrert del av den maritime industrien for å sikre sikkerhet og forhindre ulykker. Det handler om å forstå hva som skjer i miljøet og hvordan det kan påvirke nåtiden og fremtiden for maritim skipsfart.

Når en uforutsett kritisk hendelse inntreffer, kan mannskapets responstid og evne til å ta den riktige avgjørelsen utgjøre forskjellen mellom risikoredusering og katastrofe: mellom liv og død. I økende grad betyr bekymringer om hendelser med potensial til å eskalere at man tenker på lokale og spredte konsekvenser for å løse situasjonen.

Operasjonell robusthet er nødvendig for å få umiddelbar innsikt og handle effektivt for å løse enhver situasjon, mens organisatorisk robusthet fokuserer på evnen til å tilpasse seg og trives i møte med usikkerhet.

Den maritime skipsfartssektoren opplever enestående tider med risiko, kriser og overganger. Å håndtere risikoene knyttet til endring og transformasjon er en sentral utfordring. For å gjøre det trenger den maritime næringen:

• Sikker digitalisering: Implementering av sikre løsninger for hendelseshåndtering i sanntid kan forbedre effektiviteten, forbedre situasjonsforståelsen og legge til rette for samvirke .
• Mer Effektiv samvirke : Fostering samvirke blant interessenter kan bidra til å håndtere komplekse utfordringer og forbedre responstidene.
• Styrket motstandskraft: Å bygge motstandskraft gjennom effektiv planlegging og forberedelser – med produkter som er enkle å bruke og distribuere – kan bidra til å redusere risikoer og sikre kontinuitet i driften.

RAYVN kan hjelpe. Denne brukervennlige løsningen for kritisk hendelseshåndtering tilbyr verktøy for å forbedre situasjonsforståelse, legge til rette for samvirke , forbedre hendelseshåndteringen gjennom sikker sanntidsstyring samvirke og oppnå nye effektivitetsgevinster i rapportering og deling av beste praksis på tvers av maritim skipsfartssektoren.