Hendelser som forstyrrer er rotete. Et strømbrudd kan ramme kontoret ditt og lageret ved siden av. Et cyberangrep kan også ramme systemene til partnerne dine. Altfor ofte innser vi etterpå at disse interessentene hadde ressurser – som utstyr eller ekspertise – vi kunne ha brukt. Kunsten er å snu den bevisstheten fra etterpåklokskap til forutseenhet.

Det starter med å vite hvem som er i din sfære. Vurder:

• Leverandører: Kan de endre tidslinjer eller gi støtte?
• Naboer: Har de verktøy, ekspertise eller ferdigheter?
• Lokale myndigheter: Hvordan kan de tilpasses dine tiltak?

Å kartlegge dette nettverket er ikke bare en rutineoppgave – det er strategisk viktig. En enkel samtale eller felles øvelse kan avdekke skjulte styrker. Jeg har sett et selskap oppdage at deres logistikkpartner kunne omdirigere leveranser under en flom, og et annet finne ut at et nærliggende firma hadde en person med førstehjelpskompetanse ansatt. Disse forbindelsene oppstår ikke tilfeldig: du må ta initiativ og skape muligheter for å bygge ditt beredskapsnettverk.

Samvirke er avhengig av kommunikasjon. Uten en tydelig kommunikasjonskanal jonglerer du samtaler og e-poster, mens tiden for å få situasjonsforståelse og koordinere tiltak går tapt. En sentralisert feed – teknologidrevet eller manuell – holder det stramt. Plattformer som RAYVN lar deg definere og knytte kontakt med interessenter og dele det som er relevant, men selv et grunnleggende system fungerer hvis det er konsistent. Poenget er enhet: de bidrar, du koordinerer, og alle ser det samme bildet.

Dette handler ikke om avhengighet, men om styrke i antall. Interessenter utvider rekkevidden din ved å gjøre en solokamp om til en kollektiv innsats. Knytt disse båndene nå, så vil ikke den neste krisen ta deg på sengen.