Skip til land: Er du fullt forberedt?

Jeg jobber med maritime organisasjoner om hvordan de forbereder seg på og håndterer hendelser til sjøs. Og tallene forteller en konsistent historie.

I 2024 registrerte Sjøfartsdirektoratet 1154 kommersielle hendelser – halvparten av dem nestenulykker. Lignende resultater finnes over hele Europa, der Det europeiske sjøsikkerhetsbyrået (EMSA) setter gjennomsnittet til 2660 per år.

Og her er det som virkelig er slående. I nesten 80 % av tilfellene er det menneskelige elementet den avgjørende faktoren ifølge EMSA. Ikke utstyrsfeil. Ikke været.

Det menneskelige elementet.

Å forbedre beredskapen og koordineringen fra skip til land er en av de mest direkte måtene å ta tak i det menneskelige elementet på – og det gjelder uansett hvor en organisasjon står når det gjelder prosessene sine:

• Manuell: Fartøyet ringer den utpekte personen i land (DPA), svaret går på tvers av telefonsamtaler og meldingsplattformer.
• Hybrid: Bruker en digital løsning på land, men fartøyet anløper fortsatt.
• Heldigitalt: Skip-til-land-beredskap er digital, men skip og land har ikke trent sammen.

Detaljene er forskjellige, men saken er den. Å bli digital for skip-til-land-beredskap – og kontinuerlig forbedre hvordan skip og land samarbeider – utgjør hele forskjellen i å lukke hullene som virkelig betyr noe når en hendelse inntreffer.

Tre muligheter for å styrke beredskapen fra skip til land

Her er de tre områdene der jeg konsekvent ser rom for forbedring. 

 Uansett hvilket stadium du er på, er destinasjonen den samme: skip-til-land-samarbeid for å forberede seg og reagere sømløst.

Skip-til-land-fordelen for beredskap

Skipsbesetninger over hele Europa er blant de arbeidsstyrkene som har mest regelmessig øvelse. I henhold til den internasjonale konvensjonen om sikkerhet for liv til sjøs (SOLAS) kreves det brann- og forlatelsesøvelser hver måned. Øvelseskulturen om bord er ekte. Spørsmålet er hva disse øvelsene er knyttet til.

I de fleste organisasjoner jeg møter, skjer fartøyøvelser isolert fra landteamet. Mannskapet reagerer som trent. Journalen går i en mappe. Landteamet finner det ut når noe reelt skjer. Det er et sikkerhetsproblem – et landteam som lærer seg responsrytmen for første gang under en faktisk hendelse er en koordineringsfeil som bare venter på å skje. Det er også et samsvarsproblem – revisorer, beskyttelses- og skadesløsholdelsesklubber (P&I) og havnestatskontroll ønsker gjenfinnbart bevis på felles beredskap, ikke en mappe med signerte sjekklister.

Det viktigste spørsmålet er hva du oppnår når du gjør det riktig. Integrert skip-til-land-beredskap betyr:

• skips- og landarbeid fra de samme planene;
• alle får og opprettholder felles situasjonsforståelse;
• ditt nødnettverk koordinerer seg fullstendig;
• en tidsstemplet logg bygges automatisk opp og er klar for revisjon i det øyeblikket hendelsen avsluttes; og
• Rapportering kan genereres umiddelbart i stedet for å rekonstrueres over flere dager.

 Slik bygger organisasjoner ferdighetene og motstandskraften som trengs for å reagere når en hendelse inntreffer.

Før neste øvelse: En beredskapssjekk

Uansett hvor du er på reisen mot sømløs skip-til-land-beredskap og hendelseshåndtering, er dette spørsmålene det er verdt å tenke over: 

☐ Hvis noe skjer i kveld, jobber fartøyets mannskap og landteamet etter samme plan?

☐ Når fartøyet ditt håndterer en hendelse, kan landteamet se hva som skjer i sanntid – eller venter de på en telefonsamtale?

☐ Genererer dere automatisk en tidsstemplet logg når mannskapet deres gjennomfører en øvelse?

☐ Borer landteamet ditt noen gang med fartøyet – eller dukker de bare opp når noe går galt?

☐ Når en reell hendelse inntreffer, er skip-til-land-responsen fullt koordinert?

Å utvide en integrert løsning til fartøysiden er et reelt skritt: det betyr fartøylisenser, onboarding og felles øvelser for å bygge den felles kjennskapen som gjør at det fungerer. 

Det krever litt innsats, men det er en verdig investering for å forsvare mannskapets sikkerhet, redde liv og beskytte miljøet.